Eivinds kulturblogg

Hvorfor skal amerikanere være så like oss og samtidig være så utrolig sære? I løpet av bare halvannen uke her i Boston har jeg sett og hørt utrolig mye rart.

Ta vaskemaskinen, for eksempel. For det første skal man bruke flytende vaskemiddel i stedet for pulver – greit nok. Men maskinene er fra en annen planet! Hjelp! Jeg vasket klær for første gang i dag. Foran meg stod en diger, hvit boks som åpnes på toppen. Hvor går vaskemiddelet? Tro det eller ei: “As washer fills, add detergent and then clothes.” Med andre ord skal man sette på program, så lukke maskinen og vente til den fylles med litt vann, så åpne den slik at den stopper og tilsette vaskemiddelet. Ja, jeg kasta det rett ned i vannet! Så var det ned med lokket igjen, la vannet fylle litt mer slik at vaskemiddelet har fått fordelt seg bedre, og til sist tilisatte jeg klærne! Utrolig komisk! Nå er den ferdig om 20 minutter, så da får jeg bare håpe at resultatet ble bra.

Limousiner fyller gatene på en litt annen måte enn det vi er vant til hjemme. Én ting er disse hvite, lange personbilene som vi har sett i filmer (de i Norge er mye eldre!). I går så jeg en Humvee-limousin på gaten. Og ikke bare var jeg forskrekket over å se denne ti meter lange hummeren, den var attpåtil RØD! Er det kult, eller?

På jobb har vi brusautomater. Det morsomme der er utvalget. Her kan jeg velge mellom all slags sære smaker og teite drikker. Min favoritt så langt: Diet Cherry Vanilla Dr Pepper. Amerikanere er morsomme! Rett rundt hjørnet fra oss ligger dessuten Boston Beer Works, et fantastisk bra sted for både øl og mat. De er et mikrobryggeri, og drikken er god, men spesialiteten er superamerikansk: Blåbærøl! Her kan du altså få servert et ølglass fylt med friskt hjemmebrygg og stappet blått med bær. Blir det særere?

Jeg er sikker på at jeg kommer til å se mange ting som er langt morsommere enn dette, eller andre forskjeller som bare er til å riste på hodet av. Alt er liksom i tillegg litt annerledes. Tørkerullene har andre størrelser, “exit”-skiltene er røde, trafikkskiltene har fullt av skrift på seg, og t-banen koster over dobbelt så mye inn til byen som ut av den.

Følg med! Det kommer sikkert mange bilder etterhvert, også :)

28 The Fenway, Boston, MA 02215. Ta en titt på bildet. Vi bor i et utrolig hus. Sigma Nu er navnet på et digert “fraternity” i USA, og i Boston disponerer de altså dette digre huset. Mellom oss kaller vi det bare Sigma Nu, men snart begynner vi vel å kalle det “hjem” også.

Hvor gammelt kan det være? Min gjetning går på ca. 130 år. Noen faste beboere her fortalte oss at ordføreren hadde det som bolig i gamle dager. Det kan jeg virkelig forstå! Huset er utrolig flott. Det består av fire fulle etasjer pluss kjeller og takterrasse, og er utformet som en gigantisk bygårdsbygning. Midt gjennom hele bygget snirkler det seg en flott trapp med glassmalerier i toppen(!). Inn den døra som kan skimtes på bildet er det en diger ballsal.

Så hva skjer når 30 udisiplinerte studenter i 18-22-årsalderen tar over en slik herskapelig skatt? Folk flytter inn overalt. I ballsalen bor det tre personer. Det store, gamle kjøkkenet blir nedgriset. Festsalen blir til TV-stue. Inngangspartiet blir til biljardrom. Vi tre bor i “Servants quarters”, altså i et rom hvor det en gang i tida bodde butlere og tjenere.

Og huset forfaller. Det forfaller til de grader. Heldigvis er det bygget for å vare, så det er nok fullt mulig å få det tilbake til sin opprinnelige prakt. De naive og unge studentene som bor her burde ta inn over seg hvor priviligerte de er som disponerer en bygning sentralt i Boston, til en verdi av… et veldig høyt beløp. Så det er synd de ikke tar bedre vare på det, men er egentlig noe annet å forvente?

Jeg kommer garantert tilbake til Sigma Nu i senere poster. I mellomtiden bør alle ta en titt på bildegalleriet, hvor det etterhvert finnes flere og flere rapporter fra dette potensielle oppussingsprosjektet.

Kjære alle sammen! Jeg tenkte jeg skulle skrive litt i bloggen min om hvordan det er å være i USA. En slags reiseblogg. Samtidig kommer jeg til å oppdatere bildegalleriet mitt fortløpende med noe av det jeg opplever her borte i statene.

Til dere som ikke kjenner meg: Jeg har sommerjobb hos Fast Search & Transfer, Inc. i Needham, Massachusetts (like utenfor Boston). Vi er tre stykker fra Norge som har en slik jobb, og vi bor alle sammen hos et “fraternity” eller et “frat house” – en ganske eksotisk opplevelse for de av oss som bare har sett slike ting i amerikanske filmer og TV-serier :)

Foreløpig går alt nesten over alle forventninger. Boston virker som en fantastisk kul by. Den er faktisk ganske liten(!) og oversiktlig, til tross for at det bor 1-2 millioner mennesker her. Vi bor veldig sentralt i et område med masse kafeer, uteliv, kort vei til sentrum og butikker, og samtidig er det stille og rolig her. Huset vi bor i skal jeg komme tilbake til; det er et kapittel for seg selv! Jobben er virkelig bra og det ser ut til at vi får relevante og lærerike oppgaver, samtidig som vi faktisk gjør en veldig god nytte for firmaet. Det håper jeg ihvertfall. Jobben skal jeg også komme mer tilbake til, tro meg!

Hvis noen føler for å ringe meg i USA har jeg fått meg amerikansk mobiltelefon med nummer +1 617-775-2081. Husk at jeg ligger 6 timer bak de fleste av dere! Ha en fin dag alle sammen :)