Eivinds kulturblogg

Hvis du er Windows-bruker og ikke kjenner til Remote Desktop, har du virkelig gått glipp av noe. Remote Desktop gjør at du kan fjernstyre enhver Windows-maskin fra hvor som helst, forutsatt at denne er satt opp riktig og er tilknyttet internett. Det er veldig lett å komme igang. Ta en titt på del.icio.us dersom du vil finne ut hvordan. Jeg skal snakke mer om at Remote Desktop har revolusjonert måten jeg arbeider på.

Nå til dags skal nesten alle ha både stasjonær PC, HTPC og bærbar PC. Noen har tavle-PC i tillegg. Synkronisering kan bli et mareritt med så mange noder å forholde seg til. Her kommer Remote Desktop inn i bildet. Man slipper nemlig å synkronisere. Dette har åpenbare fordeler, spesielt for produktiviteten i arbeidet.

På en typisk arbeidsdag bretter jeg opp min ultraportable laptop på lesesalen. Kvelden før arbeidet jeg kanskje med noen dokumenter hjemme. La oss si jeg er halvferdig med å skrive et review av en artikkel. Jeg lar Word (eller LaTeX, mer om dette siden!) være åpent. På laptopen min starter jeg Remote Desktop, kobler meg til hjemmemaskinen, og vips så har jeg alle dokumentene mine, alle programmene mine og alt jeg ellers holdt på med åpent. Jeg slipper å vente på at programmer skal starte, og jeg slipper å tenke på at filer ligger her og der. Filer ligger bare ett sted; hjemme.

Remote Desktop gjør at jeg ikke er avhengig av å ha en kraftig bærbar PC. Jeg kan derimot nøye meg med en ultra-bærbar maskin på rundt ett kilogram. Den er ikke verdens raskeste, og kapasiteten er begrenset. Kapasitet er mye billigere på en stasjonær PC, derfor er hjemmemaskinen min derimot utrustet til tennene. Som IT-student bruker jeg tunge programmer som Eclipse og Visual Studio, og disse kjører som en lek via Remote Desktop.

Du kan til og med flytte filer frem og tilbake mellom maskinene, og du kan koble printere til vertsmaskinen din (altså hjemmemaskinen). Når jeg sitter på lesesalen velger jeg bare at de lokale skriverne skal monteres automatisk. Så jeg kan når som helst få en utskrift i hendene. Å flytte filer får man ikke ofte bruk for. Det kan imidlertid være greit å flytte lydfilene mine over til laptopen slik at jeg kan lytte til musikk på den lokale PC-en, samtidig som jeg fjernstyrer min kraftige hjemmemaskin.

Det finnes et par begrensninger du må tenke på likevel. Hvis du liker å ha spill med deg på farten, så klarer du deg dessverre ikke med Remote Desktop. Lyd og video avhenger av at du har en svært rask internettlinje, òg. Men alle kjedelige folk som bruker kjedelige programmer, som meg selv, vil innse at Remote Desktop betyr en revolusjon i produktivitet dersom du har anledning til å la en maskin hjemme stå på 24 timer i døgnet. Husk at du trenger heller ingen bærbar PC. Du kan jo koble deg opp fra hvor som helst. Stort sett alle moderne PC-er har Remote Desktop-klienten installert. Det finnes noe som heter ‘rdesktop’ for Unix/Linux også.

Til og med for meg som bor på studentby i Oslo, er det mulig å få tilgang til Remote Desktop ved å gjøre noen enkle knep. Kontakt meg dersom du lurer på hvordan du kan gjøre dette.

Alt i alt er det fantastisk å kunne ha tilgang til sin komplette hjemmemaskin fra en hvilken som helst annen maskin i verden. Straks du blir vant med denne økningen i produktivitet, kommer du aldri til å se tilbake, det skal jeg love deg. Åh, nevnte jeg at du slipper å være bekymret for at filene dine kommer på avveie hvis du mister den bærbare PC-en din? Du har jo nemlig ikke lagret noe lokalt! Husk bare at filene dine blir stadig viktigere – du må ta backup av hjemmemaskinen din ofte.

Har du hundrevis av bokmerker og favoritter i nettleseren din? Er du en av de som kategoriserer ting opp og ned og holder et strengt hierarkisk system? Det skulle ikke forundre meg om du er litt frustrert. Bokholderiet utgjør jo nærmest en håpløs oppgave. Selv har jeg aldri vært flink til å rydde i tankene mine etter forgreiningsprinsippet.

Nåvel, folkens: Grafen er oppfunnet! Rettere sagt: Fenomenet sosiale bokmerker er oppfunnet for lenge, lenge siden. Det er garantert kommet for å bli, også. Dette er en annerledes måte å holde orden på hjemmesidene og favorittene dine på. Den samsvarer også langt mer med hvordan vi selv tenker, fordi den bruker grafer – eller sagt på en enklere måte – stikkord. Helt nøyaktig er det tre store fordeler med sosiale bokmerker.

Den første fordelen er at bokmerkene dine ligger på nettet, i stedet for at de støver ned i en datamaskin. Du oppnår dermed total frihet. Bokmerkene dine er tilgjengelige fra overalt på nettet, og du kan bruke dem når som helst fra hvor som helst. Og siden du bruker stikkord i stedet for hierarki, kan du ordne bokmerkene dine akkurat som du ønsker. Ofte passer en webside i flere enn én kategori. Dette er ikke lenger noe problem, men er tvert imot snudd til å bli en enorm styrke.

Den andre store fordelen med sosial bokmerking er den første delen av ordet, nemlig at du deler alle bokmerkene dine (eller de du vil, iallfall) med alle andre på nettet. Dette er vel og bra, men tenk litt over mulighetene her. Siden ikke bare du, men også alle andre, deler bokmerkene sine med andre, får alle tak i alles bokmerker. Dermed blir det også mulig for nettsteder å tilby mekanismer for popularitet, statistikk og så videre. Ånden blir dermed at du bidrar til å forbedre et voksende felleskap av lenker. Disse har som regel svært høy kvalitet fordi du har brukt lang tid på å finne denne informasjonen.

Dette bringer oss videre til den siste, store fordelen med sosial bokmerking, nemlig utforsking og oppdagelse. Søkemotorer som Google og Sesam kan være omtrent så gode som de bare vil. Saken er at det skal en god del graving og arbeid til før du finner den virkelig fantastiske gullenken som du har lett etter. Slik er det med alle av oss! Så siden vi bokmerker sosialt, og legger til passende stikkord, så blir disse gullenkene lettere å finne en noen gang før. Hvis du prøver for aller første gang å søke etter et stikkord på f.eks. del.icio.us, så vil du bli helt sprø når du oppdager hvor mange gullkorn som finnes der ute.

Den første og originale tjenesten, som oppfant selve begrepet, er del.icio.us. Det er den jeg bruker. Ellers er vel digg.com en av de mest brukte. Øvrige tjenester som ligner eller bygger videre på ideen er spurl.net, wists.com, simpy.com, newsvine.com, blinklist.com, furl.net, reddit.com, fark.com og Yahoo! My Web 2.0 BETA. Til førstnevnte finnes det også en utrolig bra plugin til Firefox, som gjør det superenkelt å bokmerke.

Hvis du først blir bitt av dette, blir du nok totalt avhengig. Men weben blir i det minste litt mer sosial. Sosial bokmerking er forresten en del av det såkalte Web 2.0-paradigmet, på samme måten som denne bloggen er det.
Mine bokmerker finner du på del.icio.us/eha.